Tips til oppgaveskriving

Skal du skrive en oppgave om litteratur, for eksempel fordypningsoppgave eller en annen oppgave i norsk-faget, men vet ikke helt hvor du skal starte?

Det vanskeligste med å skrive en oppgave er faktisk ofte å komme i gang. Derfor har vi samla noen gode tips og triks til hva du bør tenke på før du skal begynne å skrive.

En god plan for oppgaveskrivinga gjør det enklere å komme i gang, og enklere å gjennomføre.

Tips nr. 1: Skriv om noe som interesserer deg!

Det kan være nesten hva som helst (hvis ikke læreren din sier noe annet): et tema, et forfatterskap, en litterær epoke, en sjanger eller en tekst du av en eller annen grunn synes er skikkelig bra.

Her er noen forslag til framgangsmåter:

  1. Har du lest en bok du likte godt? Skriv om den! Les gjerne flere bøker av samme forfatter, og begrens deg eventuelt til et tema.
  2. Velg en forfatter du liker eller er interessert i, og skriv om forfatterskapet. Du kan ta utgangspunkt i tematikk, skrivestil, sjanger, periode.
  3. Velg et tema du er interessert i og finn en (eller flere) forfatter(e) som skriver om det.
  4. Sammenlign tekster (eller bok-film)

Tips nr. 2: Lag en problemstilling – still spørsmål til teksten

Å skrive en fordypningsoppgave er utforskende arbeid. Tekster skal analyseres og tolkes, og det er lurt å gjøre seg noen tanker om hva man vil undersøke i oppgaven sin.

Still spørsmål til teksten både før og underveis i oppgaveprosessen. Unngå ja/nei-spørsmål, bruk spørreord.

Her er noen eksempler på generelle problemstillinger som kan tilpasses den teksten du velger:

  • Hvordan utvikler karakteren seg gjennom boka/bøkene?
  • På hvilken måte kan denne romanen leses som en modernistisk roman?
  • Hva slags samfunnskritikk finnes i romanen?
  • Hvordan behandler forfatteren et tabubelagt tema?
  • Hvordan bruker forfatteren seg selv og sin bakgrunn i teksten?*

*Det er viktig å huske på at det alltid er litteraturen som skal stå i fokus. Noen ganger kan forfatterens liv være relevant for teksten du analyserer, men verket er alltid det sentrale i oppgaven, ikke hva forfatteren liker å gjøre på fritida eller spise til middag.

I tillegg kan det være lurt å stille noen mer konkrete underspørsmål.

Er problemstillinga di for eksempel “På hvilken måte kan denne romanen leses som en modernistisk roman”, kan underspørsmål være “Hva ved formen (altså språket, strukturen, oppbyggingen) er typisk for modernistisk litteratur? Er det noe ved formen som ikke er typisk modernistisk” og “Hva ved tematikken er typisk for modernistisk litteratur? Er det noe ved tematikken som ikke er typisk modernistisk?”, osv..

Tips nr. 3: Struktur

Oppgaven din blir både bedre og enklere å jobbe med hvis den er godt strukturert. En oppgavetekst består gjerne av tre hoveddeler:

  1. Innledning
  2. Hoveddel/analyse
  3. Avslutning/konklusjon

Som nevnt, er det lurt å ha spørsmål til teksten klart før man begynner å skrive. Men problemstillinga endrer seg gjerne underveis i arbeidet, etter hvert som du fordyper deg i teksten. Derfor er det ikke alltid så lett å vite hva som skal stå i innledninga før du har skrevet både hoveddel og avslutning. Først da vet du hva oppgaven din handler om, og hva du endte opp med å finne ut av.

Når du har bestemt deg for hva du vil undersøke i teksten, er det derfor lurt å begynne å analysere teksten. Skriv hoveddelen først, besvar problemstillinga di i avslutninga, og skriv innledning til slutt.

Innledninga skal være en inngang til oppgaven og bør si noe om hva oppgaven skal handle om. Noen velger å skrive rett ut at “I denne oppgaven skal jeg…”, mens andre velger en mer generell introduksjon til temaet. Uansett bør innledninga inneholde temaet på oppgaven, hvilken/hvilke bok/bøker du skal analysere og problemstillingen din.

Hoveddelen skal være den delen av oppgaven der du presenterer teori og analyse. Har du problemstillingen “På hvilken måte kan denne romanen leses som en modernistisk roman”, bør du ha en del der du presenterer trekk ved modernismen. Når du så analyserer romanen bør du vise hva ved teksten som stemmer over ens med trekkene du har presentert for en modernistisk roman, og hva ved romanen som eventuelt ikke er typisk modernistisk. Her får du altså god bruk for underspørsmålene du har laget til problemstillinga.

Avslutninga skal være en konkluderende oppsummering og avslutning på oppgaven. Hva har du funnet ut? Klarer du å oppsummere hele oppgaven i noen få setninger? For eksempel “Gjennom analysen så jeg at disse og disse trekkene ved formen på romanen er tydelig modernistiske, mens innholdet ikke har disse og disse modernistiske trekkene. Romanen har altså modernistiske trekk, men kan kanskje ikke kalles en modernistisk roman.”

Tips nr. 4: Tidsbruk

For det første: ikke utsett skrivinga til siste liten! Når du har bestemt deg for hva du vil skrive om, må du faktisk begynne å skrive. Det er lov å være ukritisk i starten, bare kom i gang.

Sett av tid til skrivinga. Bestem deg for når, hvor og hvor lenge du skal skrive, og husk å ta pauser underveis. Strekk på beina regelmessig og ta matpauser, gjerne ute i frisk luft.

Man må presse seg litt for å komme gjennom skriveprosessen, men ikke press deg for hardt. Noen dager må man rett og slett bare gi seg, og håpe på en bedre skrivedag dagen etter.

Tips nr. 5: Språkvask

Godt språk er viktig hvis oppgaven skal bli god. Ikke lever fra deg teksten for fort, les gjennom den både to og tre ganger først. Rett opp skrivefeil og uklare formuleringer. Be gjerne noen andre om å lese gjennom teksten din også. Det er lett å se seg blind på egen tekst.

Tips nr. 6: Øv!

Skal du presentere oppgaven din muntlig? Øv! Skriv gjerne et manus, men snakk så fritt som mulig fra notatene dine. Øv foran speilet, katten, eller en venn. Ta gjerne tida på foredraget ditt, så du er sikker på at du ikke snakker for lenge eller for kort.

Tips nr. 7: Ring en venn

Oppgaveskriving kan være tidkrevende og altoppslukende. Det kan være vanskelig å komme i gang, man kan få skrivesperre og bli usikker på sitt eget prosjekt. Da kan det være lurt å ringe en venn! Snakk med venner og familie, medelever, læreren din eller de som jobber på biblioteket. De kan komme med tips og innspill, eller bare gi deg en pause fra skrivinga så du får noe annet å tenke på. Pauser er viktig!

Lykke til med oppgaven!