Vinneren av Ungdommens kritikerpris 2021!
Ungdommens kritikerpris er en pris der ungdommer bestemmer vinneren, og i år er det Odd Klippenvåg som har vunnet prisen med boka En lykkelig gift mann og andre noveller!
De nominerte bøkene er voksenbøker, og det er meninga at ungdommer skal få si sin mening om litteratur som har kommet ut det siste året. Juryen har bestått av sju skoleklasser på videregående skoler rundt omkring i landet, og i år har blant annet 2STA ved Vågsbygd videregående skole vært med. De har altså lest alle de åtte nominerte bøkene og vært med å bestemme vinneren.
Juryens begrunnelse kan du lese her
Les mer om vinnerboka og de andre nominerte bøkene under.
Tekstene er basert på forlagets omtaler
Odd Klippenvåg: En lykkelig gift mann og andre noveller (Cappelen Damm)
En lykkelig gift mann og andre noveller har kjærlighet som hovedtema. Her dukker fortiden opp i skikkelsen av en russisk kvinne, en bror undrer seg over at søsteren ikke kommer i farens begravelse, en mann får livssituasjonen forandret etter et skalldyrselskap, en enke kjemper med frustrasjon og samvittighet, en lektor er utro og en eldre mann opplever sorg når et langt samliv ebber ut.
Vigdis Hjorth: Er mor død (Cappelen Damm)
Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor. Igjen skriver Vigdis Hjorth medrivende og dyptloddende om tidløs tematikk.
Pedro Carmona-Alvarez: Inventarium (Kolon)
Inventarium er en ambisiøs og storslagen diktsamling som viderefører de litterære samtalene som finnes i Pedro Carmona-Alvarez’ øvrige forfatterskap. Her finnes dikt om slekt, tapserfaringer, landskap, dyr, vold og drømmer og mareritt. Poesien er billedrik, insisterende, melankolsk; de som snakker i diktene forsøker å finne ut av hvem de er, hvor de befinner seg, hva de har gjennomlevd og hvordan både egne og nedarvede erfaringer kan språkliggjøres.
Ingrid Nielsen: Den andre Jakobsstigen (Gyldendal)
Diktene i Ingrid Nielsens andre diktsamling leter seg frem til sprekker i den synlige verden, utålmodige etter å finne utganger og nye muligheter for liv og sansning – for en annerledes frihet. Diktene kan forflytte seg fra ekornøyets svarte blunk i en skog, via et skrått ord i en trappeoppgang til et gatekapell i Italia. Her er kjærlighetsdikt om en sekundlang drøm, om å gå seg vill i Manchesters gigantiske haller; og her er dikt der ulike stemmer fletter seg sammen og åpner glemte minner, håp om redning, ord som bærer. Dette er en samling dikt som trekkes mot forbindelsene mellom et liv her og nå og de andre stedene som viser seg, i drømmer og bilder, og i andres stemmer. Kort sagt: Dikt som sirkler omkring steder der en Jakobsstige kunne ha vært reist
Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov (Samlaget)
Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer?
I «Yt etter evne, få etter behov» får vi eit innblikk i kvardagen til ein heilt vanleg familie som har slutta å vere vanleg. Lea ligg i senga og spelar Hay Day på iPaden og lurer på om ho har ME. Søstera Rakel balanserer på stram line, med åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin, som Lea ikkje makta å vere mor for lenger. Mor til søstrene, Gudrun, er opptatt med å vere der for dottera Linda og hennar familie. Ein dag då Benjamin skal leverast etter eit avlastingsopphald, er ikkje Rakel der for å ta imot han.
Ingrid Storholmen: Støvberar (Aschehoug)
Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?
Heidi Sævareid: Longyearbyen (Gyldendal)
Vinter i 50-tallets Longyearbyen, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger … og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp – og farlig – krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken.
V.S. Tideman: Jeg, rommet (Oktober)
Fortelleren i “Jeg, rommet” er en mann på 38 år som bor sammen med sin mor. Etter at han avbrøt studiene for drøye ti år siden, flyttet han tilbake til rekkehuset der han vokste opp, hjem til gutterommet. Her har han litt etter litt isolert seg stadig mer, frem til han tok beslutningen om å bli værende på rommet sitt for godt. Moren, som er hans eneste kontakt med verden utenfor, lever alene i resten av huset og lar ham stort sett være i fred. Gjennom den pågående tankestrømmen og fortellerens registrerende, avgrensede blikk fremstår rommet i barndomshjemmet mer og mer som et bolverk mot omverdenen, og som det eneste i livet han evner å takle over tid.